Jektvik

Jektvik er ei bygd og et fergeleie som ligger på sørsida av fjorden Værangen i Rødøy kommune på Helgelandskysten.

Arkitekt:
Carl-Viggo Hølmebakk
Fullført:
2010
Servicebygg ved Jektvik fergekai, Rødøy, Nasjonal turistveg Helgelandskysten.
Servicebygg ved Jektvik fergekai, Rødøy, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Foto: Magne Myrvold

Det lille servicebygget på Jektvik fergekai er et eksperiment. Ved siden av å tilfredsstille noen svært pragmatiske funksjoner - et venterom og to toaletter - handlet prosjektet først og fremst om transparens og konstruksjon, og de arkitektoniske konsekvensene av disse forholdene. Servicebygget har hud av glassfiber, reisverk i aluminium og innvendig er det glassvegger i ulike farger. I mørketiden lyser bygget opp som en forstørret kinesisk lykt for reisende som kommer til Jektvik med ferge eller bil.

Til Jektvik

Nedre Oscarshaug

Nedre Oscarshaug er et yndet fotopunkt mot fjellpartiet Hurrungane på Sognefjellet.

Arkitekt:
Carl-Viggo Hølmebakk
Fullført:
1997
Frå Nedre Oscarshaug har du flott utsikt over fjellheimen.
Frå Nedre Oscarshaug har du flott utsikt over fjellheimen. Foto: Nils Petter Dale

Tidligere parkerte folk i vegen og tråkket ned vegetasjonen. Det ble laget en tydeligere rasteplass med parkering og informasjon. På utsiktspunktet la arkitekten en plattform nær bakken. Dette gjorde minst inngrep i naturen, samtidig som det gav turistene et tydelig mål å gå fram til. En siktekikkert i glass med navn på de høyeste toppene i fjellmassivet Hurrungane ble plassert midt på plattformen.

Til Nedre Oscarshaug

Sohlbergplassen

Skogbunnen er beholdt nesten urørt gjennom fundamentering på slanke søyler og det var bare nødvendig å felle ett tre under byggingen.

Arkitekt:
Carl-Viggo Hølmebakk
Fullført:
2006
 Sohlbergplassen utsiktsplass.
Sohlbergplassen utsiktsplass. Foto: Jarle Wæhler, Statens vegvesen

Carl-Viggo Hølmebakk ønsket å skape et utsiktspunkt langs vegen hvor opplevelsen av Rondane-massivet skulle ligne på inntrykket som formidles i Harald Sohlbergs maleri ”Vinternatt i fjellene”. Punktet fant han ved Atnsjøen med storslått og majestetisk utsikt til fjellene. Han forsto tidlig at de besøkende måtte løftes over bakkenivå og bygde en betongplattform som formelig svever i luften og bukter seg mellom slanke furutrær. Ristene i gulvet gir vann og lys til den myke skogbunnen dekket av mose og lav. Betongen er forskalet rundt trestammene. Skogbunnen er beholdt nesten urørt gjennom fundamentering på slanke søyler og det var bare nødvendig å felle ett tre under byggingen.

Til Sohlbergplassen

Strømbu

Strømbu er en av hovedinnfallsportene til Rondane fra øst. Plassen benyttes også som utgangspunkt for fotturer i Alvdal vestfjell.

Arkitekt:
Carl-Viggo Hølmebakk
Fullført:
2008
Strømbu hovedrasteplass.
Strømbu hovedrasteplass. Foto: Jiri Havran, Statens vegvesen

På Strømbu ønsket vi å skape et møtepunkt mellom fot- og bilturisten og lage et tilbud til begge grupper. Lokalsamfunnet i Atndalen engasjerte seg også tidlig i planleggingsfasen for å få til en betjent kiosk som også kunne gi god lokal informasjon i turistsesongen - og slik ble det. Hovedbygningen består av et ute- og inneområde. Fra parkeringen leder en trapp deg til takterrassen med utsikt mot fjellene og elva. På innsiden finner du et hyggelig oppholdsrom med peis og benker hvor du kan betrakte naturen og området rundt elva gjennom store panoramavinduer. Toalettfasiliteter er plassert i en bygning for seg.

Til Strømbu

Vegaskjelet

Vegaskjelet ligger som en lomme ved avkjøringen til Leirvassbu på Sognefjellet. Parkeringslommen er også snuplass for brøytebiler om vinteren.

Arkitekt:
Carl-Viggo Hølmebakk
Fullført:
1996
Utsiktspunktet Vegaskjelet i Leirdalen i Lom. Her er det fritt innsyn mot sentrale deler av Jotunheimen.
Frå Vegaskjelet i Leirdalen er det fritt innsyn mot sentrale delar av Jotunheimen. Foto: Jarle Wæhler, Statens vegvesen

I et skissearbeid for strekningen ønsket arkitekten å benytte en standardisert betongplattform som kunne brukes på forskjellige måter uavhengig av lokal topografi. På Vegaskjelet la Hølmebakk plattformen på en betongrygg som gikk vannrett ut fra parkeringsplassen. Dette gjorde at en kom klar av vegetasjonen som skjermet mot utsikten, og turistene fikk et bedre utgangspunkt for fotografering og opplevelse av landskapsrommet. Utsiktspunktet er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Til Vegaskjelet

Vøringsfossen

Vøringsfossen er en av Norges viktigste og mest besøkte turistattraksjoner, men etter mye besøk bar området preg av langvarig slitasje.

Arkitekt:
Carl-Viggo Hølmebakk
Fullført:
2024
Utsiktspunkt ved Fossli. Foto: Norfilm AS

Arbeidet med Vøringsfossen har vært en langvarig prosess med mange faser. Arkitektkonkurransen som ga Carl-Viggo Hølmebakk oppdraget ble avholdt i 2009, de første byggearbeidene startet i 2015 og høsten 2024 er alle de planlagte tiltakene gjennomført.

Vøringsfossen har vært en turistattraksjon siden tidlig på 1800-tallet. Det er elven Bjoreio som skaper det 182 meter høye fossefallet, idet den renner fra fjellplatået vest på Hardangervidda og ned i det mektige juvet øverst i Måbødalen.

Til tross for stedets etablerte posisjon i norsk turisme har området vært preget av dårlig tilgjengelighet og mangelfull sikring. De stigende besøkstallene har også ført til stor terrengslitasje.

Hølmebakks ambisjon for prosjektet Vøringsfossen har vært å danne definerte steder og rom, som arkitektoniske reaksjoner på landskapet, mer enn et resultat av landskapet. Med dette som utgangspunkt er det tegnet og laget en sammenhengende og trygg gangpromenade rundt hele juvkanten, med fossen som et sentralt fokuspunkt.

Det øvre området på Fossli og det nedre platået på Fossatromma bindes sammen av den spektakulære trappebrua over Bjoreia ovenfor fossen og av den gamle kløvvegen. Hele anlegget består av over en kilometer sikret sti, flere spektakulære utsiktspunkter, store og små bruer, to servicehus samt romslige parkeringsplasser, den ene med lademuligheter for elbiler.

Prosjektet på Vøringsfossen er stort og komplekst med et helt uvanlig tett samspill med tomt og terreng. Det er jobbet grundig med registrering og innmåling, og mye av prosjekteringen er gjort i 1:1. Med få unntak er det ikke sprengt i fjell, og det er heller ikke fjernet eller tilført løsmasser utover det som er nødvendig for stier og drenering.

Fra geologen kom det krav om å trekke alle fundamenter 1,5 meter inn fra juvkanten, en linje som i prinsippet også ble et materialskille. Konstruksjoner som er kraget ut mot juvet er utført i prefabrikkert stål, mens fundamenter, støttemurer og gulvflater bak 1,5 meter-linjen er utført i betong, nøyaktig tilpasset terrenget.

Stiene ved Vøringsfossen har ulik grad av bearbeiding og tilrettelegging. Noen av dem er slake gangbaner med høy grad av universell tilgjengelighet, mens andre er naturlige stier i terrenget. Utsiktspunktene er knyttet til stiene og ved hvert punkt finnes det en tilbaketrukket benk for rast og hvilepauser.

Prosjektet har vært delt i flere faser. Første byggetrinn ble gjennomført i 2015 – 2018 og omfattet utsiktsplattformer, parkering og toalett ved Fossli. Andre byggetrinn med brua, stier og toalett ved Fossatromma ble bli bygd i perioden 2018-2023.

Høsten 2024 ble prosjektet Vøringsfossen supplert med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli.

Byggherre: Statens vegvesen

Til Vøringsfossen