Ofte stilte spørsmål

Attraksjonen Nasjonale turistveger er 18 utvalgte kjøreturer gjennom vakker norsk natur. Opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkter og rasteplasser.

Turistvegsatsingen skal bidra til å styrke Norge som reisemål ved å gi vegfarende turister opplevelser som frister til lengre opphold og flere besøk. Målet er å styrke næringsliv og bosetting, ikke minst i distriktene.

Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle og følge opp attraksjonen Nasjonale turistveger. Oppdraget er gitt av Stortinget og Regjerningen.

Satsingen involverer blant annet 9 fylkeskommuner, 60 kommuner, andre offentlige organer, reiselivsorganisasjoner og lokalt næringsliv.

Fra 1994 til 2029 skal det satses 6 milliarder kroner på turistattraksjonen Nasjonale turistveger (omregnet til 2024-priser). 5,4 milliarder kroner dekkes over Samferdselsdepartementets budsjett. De øvrige 0,6 milliarder vil i hovedsak komme fra berørte fylkeskommuner og kommuner. Om lag halvparten av tilskuddet går inn i spleiselag for å utvikle 10 store attraksjoner, med reiselivsikonene Trollstigen og Vøringsfossen som de største.

Arbeidet med Nasjonale turistveger er en landsdekkende satsing der Vegdirektøren er attraksjonseier. Det daglige ansvaret er lagt til seksjonen Nasjonale turistveger i Divisjon Transport og samfunn i Statens vegvesen.

Seksjonen med sine 15 ansatte skal utvikle, ta vare på og formidle attraksjonen Nasjonale turistveger og holder til på Lillehammer med noen ansatte i vest og nord.

Statens vegvesen har knyttet til seg tre råd med eksterne deltakere som skal sikre høy kvalitet på attraksjonen Nasjonale turistveger:

Et arkitekturråd som bidrar til høy kvalitet på utsiktspunkter og rasteplasser og med faglige vurderinger som sikrer Nasjonale turistvegers egenart som turistattraksjon. I arkitekturrådet deltar arkitekt, landskapsarkitekt og bildekunstner.

En egen kunstkurator med bistand fra kunstrådet, skal sikre høy internasjonal kvalitet på kunstinstallasjoner langs Nasjonale turistveger.

Et turistvegforum som målbærer turistvegsatsingen i og utenfor sine egne organisasjoner og bidrar til at Nasjonale turistveger benyttes aktivt som virkemiddel til verdiskaping i samsvar med målet for satsingen. Forumet skal gi råd til Statens vegvesen og følge opp at det langsiktige turistvegarbeidet videreføres som forutsatt. Forumet består av representanter fra norsk reiseliv (Innovasjon Norge, Norsk Reiseliv, Virke Reiseliv, Fjord-Norge, NordNorsk reiseliv, Visit NordVest, De Historiske Hotel og Spisesteder og Fjord Tours Group).

For å skape en attraksjon med arkitektur og kunst på internasjonalt nivå, benyttes høyt spesialisert kompetanse til planlegging, kvalitetssikring og gjennomføring. Dette er på fagområder som arkitektur og landskapsarkitektur, kunst, veg og trafikk, byggeteknikk, reiseliv, grafisk design og web. Kompetansen hentes inn fra eksterne fagmiljøer og Statens vegvesen etter behov.

Utviklingen av attraksjonen Nasjonale turistveger begynte i 1993 etter et initiativ fra Stortingets samferdselskomite om å se nærmere på kombinasjonen veg og reiseliv.

Satsingen er siden fulgt opp av Regjeringen og Stortinget gjennom mange generasjoner Nasjonale transportplaner og de årlige statsbudsjettene for Samferdselsdepartementet.

Arbeidet startet med Reiselivsprosjektet. Dette prøveprosjektet ble gjennomført i årene 1994 -1997. På bakgrunn av erfaringene fra prosjektet ga Stortinget i 1998 Statens vegvesen klarsignal til å videreføre arbeidet.

Fra 1999 og frem til 2004 ble det gjort et omfattende arbeid med å spisse og tydeliggjøre satsingen og hvordan jobbe for å oppfylle ambisjonen om å skape en ny nasjonal turistattraksjon.

Samtidig studerte man erfaringene fra tilsvarende initiativ i andre land som Scenic Byways i USA, Romantische Straße i Tyskland og Les Routes des vins i Frankrike. 

I 1999 inviterte Statens vegvesen alle landets kommuner, fylkeskommuner og reiselivsorganisasjoner til å komme med forslag til Nasjonale turistveger. Det kom inn forslag på 52 strekninger med en samlet lengde på over 8000 km.

Valget av de 18 strekningene ble gjort i perioden 1999 - 2004 etter en grundig prosess med befaringer og vurderinger av de 52 forslagene samt et titalls veger til.

Utvelgelsen ble gjennomført av Statens vegvesen med støtte fra en ekstern faggruppe og Kvalitetsrådet for Nasjonale turistveger. Resultatet ble 18 strekninger med en samlet lengde på 2240 km.

Nasjonale turistveger skal gå gjennom landskap med unike naturkvaliteter med kyst, fjord, fjell og foss som bærende elementer. Selve kjøreturen skal være en god opplevelse, mens stoppene skal forsterke disse inntrykkene. Variasjoner, kontraster og samspillet mellom vegen og omgivelsene er viktige for opplevelsen. Området langs vegene bør ikke være sårbart for økt ferdsel. Vegene skal være alternativ til å ferdes på hovedveger med stor og tung trafikk.

De fleste turistveganleggene bygges på steder der turistene har tatt en pause, fått gode opplevelser og tatt sine bilder i mange år. Førsituasjonen er ofte preget av langvarig slitasje på bygg, møbler og stier. Flere steder er parkeringsforholdene for dårlige og utsiktspunktene ikke godt nok sikret. 

Andre steder har Statens vegvesen ønsket å forsterke naturopplevelsen ved å lage helt nye utsiktspunkt og attraksjoner. Felles for alle tiltakene er å utnytte stedets beliggenhet og alltid med stedets særegenhet og stemning som utgangspunkt.

Arkitekturen skal være dristig, nyskapende og formidle stemningen på stedet. Det unike og omtanke for stedet er viktig. Samtidig skal grunnleggende behov og funksjoner som rast, parkering, utsikt, informasjon, søppelhåndtering og toaletter tilfredsstilles. På noen rasteplasser blir det lagt til rette for aktiviteter som vandringer, fiske eller fugletitting.

Arkitekturen kan være alt fra beskjedne uttrykk som benker på et svaberg til store utsiktplattformer som løfter besøkeren ut i landskapet. Valg av materialer og utførelse skal ha kvaliteter som gjør at turistvegtiltakene står seg godt over tid.

Helt fra Reiselivsprosjektets tid (1994-1997) har Statens vegvesen lagt vekt på å gi unge arkitekter muligheten til å utvikle spennende turistvegtiltak. I tre omganger har nye formgivere blitt invitert til å melde seg på et opplegg med prekvalifisering, der en fagjury har anbefalt hvem som skal gå videre for å konkurrere om nye prosjekter. Interessen har vært stor for å delta i disse rundene. Nasjonale turistvegers arkitekturråd har gitt sine anbefalinger til hvem som bør utfordres til å formgi det enkelte prosjekt.

50 arkitekter og landskapsarkitekter har planlagt de 176 prosjektene som er gjennomført til og med 2023. For mange unge arkitekter har Nasjonale turistveger fungert som et springbrett, og flere av dem har vunnet priser og høstet internasjonal annerkjennelse. Alle formgiverne har sin base i Norge, med unntak av den verdenskjente arkitekten Peter Zumthor fra Sveits

Kunst på utvalgte stoppesteder langs turistvegstrekningene skal formidle opplevelser og overraskelser. Ambisjonen er at det skal finnes kunstverk med internasjonal kvalitet langs alle de 18 strekningene.

Forskjellen på kunst og arkitektur er ikke alltid like tydelig. Av og til overlapper kunsten og arkitekturen hverandre, noe Steilneset minnested ved Nasjonal turistveg Varanger er et eksempel på.

Mens turistvegenes funksjonelle arkitektur primært legger til rette for landskapsopplevelser, vil kunsten skape refleksjoner og fortelle andre historier enn de umiddelbart synlige.

Spektakulære landskapsrom og særmerkede kulturlandskap langs Nasjonale turistveger skal inspirere kunstnere til å utvikle prosjekter som utfordrer, kommuniserer og tydeliggjør landskapskvalitetene. Dette resulterer noen ganger i monumentale prosjekter, andre steder i enkle inngrep på grensen til det usynlige.

Nasjonale turistvegers kunstkurator med bistand fra sitt kunstråd anbefaler sted og valg av kunstner, evaluerer skisser og ideer, samt følger opp det kunstneriske når kunstprosjekter skal gjennomføres.

I løpet av 2022 hadde åtte av strekningene fått sitt kunstverk i regi av Nasjonale turistveger. I Nordland er kunsten langs de tre strekningene gjennomført av Skulpturlandskap Nordland

Nasjonale turistveger er et utviklingsprosjekt der planarbeidet gjennomføres i mange faser:

• Skisseprosjekt som analyserer oppgaven, beskriver konseptet og bruken av materialer.
• Forprosjekt der konseptet undersøkes videre, utvikles og detaljeres
• Detaljprosjekt som omsetter de valgte løsningene til byggetegninger

Forprosjekt der konseptet undersøkes videre, utvikles og detaljeres
Detaljprosjekt som omsetter de valgte løsningene til byggetegninger
Det faglige arbeidet er en modningsprosess, og det kan være nødvendig å teste ut flere idéer og undersøke flere alternative løsninger undervegs. Resultatet kan være at man går tilbake og begynner på nytt eller setter et prosjekt på vent. Normalt utarbeides reguleringsplan for å få godkjent arealbruken.

Nasjonale turistveger skal stå fram som en helhetlig attraksjon i løpet av 2025 etter gjennomføring av 46 prosjekter i årene 2018 - 2025. Målet er at alle de 222 prosjektene langs strekningene skal være ferdigstilt i 2029. Strekningenes opplevelsesverdi skal også styrkes gjennom fornyinger og oppgraderinger av gjennomførte prosjekter. Samtidig er det avgjørende at Statens vegvesen og fylkeskommunene som vegeiere sørger for god drift og daglig vedlikehold i tråd med inngåtte avtaler.

Det er ikke aktuelt å utvide med nye strekninger før de atten strekningene er fullført til en helhetlig attraksjon og det foreligger solide erfaringer med drift, vedlikehold, nødvendige oppgraderinger og formidlingen av det vedtatte konseptet. En eventuell utvidelse må tas opp i forbindelse med framtidige revisjoner av Nasjonal transportplan.

Turistvegarbeidet startet med Reiselivsprosjektet, et prøveprosjekt med fire strekninger der man i løpet av årene 1994-1997 skaffet viktige erfaringer for hvordan man kunne utvikle «scenic routes» i Norge. Reiselivsprosjektets fire prøvestrekninger fikk status som Nasjonale turistveger i 1997.

I 1998 sluttet Stortinget seg til anbefalingen om å gå videre med ideen om Nasjonale turistveger som en ny attraksjon for norsk reiseliv. Samme år fikk noen av de mest spennende tiltakene i Reiselivsprosjektet Statens byggeskikkpris.  

I 2004 ga Vegdirektøren sine retningslinjer for turistvegarbeidet og valget av de 18 strekningene som skulle utvikles til Nasjonale turistveger.

I 2006 åpnet utstillingen «Omveger – arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistveger» i Oslo. Dette var forløperen til Detour-utstillingen, som senere reiste verden rundt (Normandie, Berlin, Bratislava, Bologna, London, Stockholm, Brussel, Paris, Philadelphia, Washington, Shanghai, Lyon, New York, Strasbourg, København, Beijing, Saint- Étienne).

I 2007 fikk Nasjonale turistveger Norsk kulturarvs ærespris. 

I 2011 åpnet HM Dronning Sonja Steilneset minnested i Vardø langs Nasjonal turistveg Varanger.

I 2012 åpnet daværende samferdselsminister reiselivsikonet Trollstigen. Samtidig fikk alle de 18 strekningene status som Nasjonale turistveger med tilhørende merking med skilt og informasjonstavler.

Til og med 2023 vil det være gjennomført 176 prosjekter langs de 18 strekningene. I dette inngår fullføring av de to etappene av anlegget på Gjende (2019 og 2023) og to av fire etapper i utviklingen av reiselivsikonet Vøringsfossen (Fossli i 2018 og Trappebrua i 2020).

For å få kartlagt økonomiske effekter av turistvegsatsingen har analyseselskapet Menon Economics AS studert regnskapstallene til bedrifter langs de nasjonale turistvegene Ryfylke og Atlanterhavsvegen i 2020, Senja og Gaularfjellet i 2019 og Rondane og Varanger i 2017.

Resultatene er presentert i de tre rapportene «Effektmåling av Nasjonale turistveger». Disse dokumenterer at reiselivsbedrifter langs de analyserte strekningene har hatt en merkbart sterkere verdiskaping enn sammenlignbare referanser regionalt og nasjonalt. Veksten kommer etter at de viktigste kunst- og arkitekturinstallasjonene langs turistvegstrekningene er blitt ferdigstilt.

Turistvegsatsingen har stimulert andre aktører til å investere i nye reiselivstilbud som f.eks. Juvet landskapshotell langs Geiranger-Trollstigen eller bidra til å forsterke tilbudet i steder som Nusfjord i Lofoten, Havøysund og i Rondane.

Redaksjonell omtale både nasjonalt og internasjonalt viser at det er stor interesse for Nasjonale turistveger. Den brede omtalen kan i høy grad sies å bekrefte satsingens ambisjoner om å benytte arkitektur i natur som virkemiddel til å styrke næringen i distriktene. Internasjonale medieoppslag om Norwegian Scenic Routes bidrar dessuten til å befeste Norges posisjon som en internasjonalt anerkjent kulturnasjon.

En rekke av tiltakene som er gjennomført er blitt tildelt ulike priser både for utformingen og for materialbruken. Det vekker også oppmerksomhet at det er Statens vegvesen som planlegger og gjennomfører dette nybrottsarbeidet.

Attraksjonen Nasjonale turistveger benyttes av Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet i markedsføringen av Norge og for å bygge nasjonens omdømme internasjonalt. 

Nasjonale turistveger markedsføres også av landsdels- og destinasjonsselskaper, bransjeorganisasjoner, turoperatører, reisespesialister, hotellkjeder og andre aktører tilknyttet mobilitet, reiseliv og turisme.

Statens vegvesens nettside, www.nasjonaleturistveger.no viser fram turistvegattraksjonens særpreg i tillegg til å orientere om turistvegarbeidet.  Nasjonale turistveger har dessuten egne sider på Instagram og Facebook; «Norwegian Scenic Routes» og gir også tilgang til et omfattende bildearkiv.

Turistveginformasjon langs vegene formidler fakta om attraksjonen, regionen, stedet og den aktuelle installasjonen. 

I 2012 fikk alle vegene status som Nasjonale turistveger og strekningene kunne dermed skiltes og merkes på alle kart. Denne milepælen var viktig for å styrke det lokale engasjementet. I en satsing med et tiltaksprogram med 35 års horisont, vil det ofte være langt mellom turistvegtiltakene på den enkelte veg.

Turistvegenes betydning for norsk reiseliv har vært stigende. Stadig flere rasteplasser og utsiktspunkt, samtidig med en stadig økende positiv omtale i både i Norge og utlandet, har styrket interessen og engasjementet for Nasjonale turistveger. Troen på turistvegene har gitt seg utslag i at man mange steder har styrket sin egen innsats for å gi turistene et bedre totaltilbud.

Nasjonale turistveger går gjennom landskap med unike naturkvaliteter, der selve kjøreturen skal være en god opplevelse. Mange av strekningene går imidlertid i sårbare landskap, der det gode samspillet mellom vegen og omgivelsene er avgjørende for å oppfylle kvalitetskravene som er stilt til turistattraksjonen. Dette samspillet står en rekke steder under press fra tekniske inngrep som vegutbygging, kraftutbygging, massetak og bygninger. Eksempelvis ligger halvparten av de 18 vegene langs kysten og i et område som er eller kan bli aktuelle med tanke på utbygging av vindkraft.

Tiltak og inngrep langs en veg som fører til visuelle endringer av landskapet i strid med kvalitetskriteriene for Nasjonale turistveger kan innebære at turistvegstatusen for en strekning faller bort. Dette har Statens vegvesen måtte varsle i noen situasjoner i kraft av sin rolle som forvalter av merkevaren Nasjonale turistveger.

Et godt totalprodukt handler også om mat, overnatting, vertskap, aktiviteter og opplevelser. Her har Statens vegvesen store forventninger om et målrettet engasjement fra næringsliv og lokalsamfunn i alle de 18 turistvegområdene støttet opp av både regionale og nasjonale aktører.

Nasjonale turistvegers verdi som turistattraksjon forutsetter kvalitet og omtanke også i drift og vedlikehold.

Statens vegvesen med sin divisjon Drift og vedlikehold er vegeier med ansvar for drift og vedlikehold av riksvegene. Fylkeskommunene har tilsvarende ansvar for fylkesvegene. Statens vegvesen med sitt turistvegapparat og øremerkede midler til Nasjonale turistveger skal opprettholde kvaliteten på de spesielle turistveginstallasjonene som bygninger, utsiktsramper, bord, benker og tavler. De mange vegeierne, fylkeskommunene og Statens vegvesen, med sine driftskontrakter med utøvende entreprenører skal sørge for drift og øvrig vedlikehold i tråd med strekningsvise avtaler som ble inngått i 2014/2015. Kvalitetskravene beskrives i driftsinstrukser for hvert enkelt turistvegprosjekt.